God gammel dags service
Det er tirsdag kveld, jeg har vært på jobb hele dagen. Hjemme pusser vi opp badet, noe som i seg selv er slitsomt. Fliser skulle hentes på Fagflis denne dagen, noe som faktisk krever fysisk arbeid. Det er ikke akkurat som om de flisene «bærer» seg selv inn i bilen!
Her i Oslo så utvikles samfunnet seg til ett mer og mer ego sentrert samfunn, færre sier hei, flere tuter i rundkjøringene, flere nabofeider enn noen gang. En voldsom karriere fokus og familie brudd. Samfunnet i Oslo er ikke som på bygda, hvor det er mer normalt å hilse, smile til folk du møter på gata osv.
Ett smil eller ett hint om å hjelpe kan gjøre så mye for ett annet menneske. Uavhengig om du er smal, tjukk, høy eller lav. Eller om du kommer fra ett annet land. Vi nordmenn har alltid hatt en liten skeptisk til utlendinger, og spesielt fra østblokk landene. I håndverkerbransjen har mange herfra blitt sett ned på i en år rekke.
Men nok om det og tilbake til Fagflis. Jeg hadde bestilt meg fliser og satte meg sliten ned for å vente på materialer, før det kommer en hyggelig svensk kar og spør om jeg får hjelp. – Jada, jeg får hjelp, svarer jeg.
Det tok litt tid, og samme personen kom ytterligere to ganger og informerte hvor dem lå an i løypa på lageret. Nå er ikke dette hovedpoenget i denne fortellingen, men som en bisetning så er ikke dette lengre normal service. I tillegg viste det seg at han var en av sjefene på kontoret.
Tesla eieren sin rett
SÅ KOMMER POENGET. Jeg rygger bilen opp mot porten, der materialene har kommet. Der står det en hel pall med fliser. Ved siden av meg står det en hvit varebil med to arbeidere fra Litauen som jobber for Oslo boligutvikling AS. På andre siden, tett opp til meg, står det en Tesla som lyser luksus rett på andre siden av meg. Denne bilen tok den plassen jeg hadde tenkt for lettere å laste inn i bilen. Denne eieren av teslaen viste ingen nåde. Akkurat som at jeg ikke har rett til denne plassen fordi jeg kjører en 10 år gammel bil.
Han så på pallen min, med 600 kg flis. Det eneste han klarte å si når han passerte meg,
– hihi. får det kjørt hjem jeg.
Nå er det sånn at jeg må spare der jeg kan spare må, når man pusser opp. Derfor må jeg hente selv. Han spinner av gårde etter at jeg måtte vike, kun fordi han skulle gå kortest mulig til døren. Han stod tross alt bak meg i køen, så «viktig» å slippe han foran meg, siden han kjører Tesla.
På andre siden av meg, står Litauerne. Dem ser ut til å ha like mye lyst, til å reise hjem som meg. Jeg splitter opp tapen på flisene, begynner å løfte inn i bilen. Jeg skjønner jo at dette vil ta tid, men har jeg noe valg? – Nei.
Ser behovet for hjelp
Så går det maksimalt 10 min, så hører jeg, – Need you help sir? Jeg snur meg sakte, der hvor jeg står krokbøyd med en rygg som er på vei til å ryke. – Ohh, yes, thanx sier jeg. Dem hjelper meg i 15 minutter. DEM ga 15 minutter av sitt liv, så jeg kunne spare «45 min». Altså 45 min jeg kunne reise hjem igjen og bruke på min familie. Dem bare smilte og skravlet, og virket super fornøyde. Dette er det jeg kaller service på høyt gammelt nivå! Sånt skal nevnes, da det blir mindre og mindre av disse opplevelsene i stor byene.
Jeg fikk ikke takket gutta godt nok, men ihvertfall. Tusen takk til gutta fra Oslo Boligutvikling, som var på Faglfis Alnabru Tirsdag 22 Januar.
Til alle dere andre. Det skader aldri å strekke ut en hjelpende hånd når man ser noen står der og kanskje kunnet tregt litt hjelp.
Rune Haraldsen
Dette må håndverkeren minimum ta betalt!
Legg igjen en kommentar